Erik Bye – «Vinterlys»

RIMG0059Fra «Forord» i Erik Byes bok , Vinterlys, Oslo, Cappelens forlag, 2001

 «Jorden?» sa Standing Bull og så undrende på meg. «Sitter du her og sørger og gråter for Jordens skyld? Dere hvite er noen merkelig, egosentriske skapninger. Jorden trenger ikke deres tårer.»

Det er lenge siden jeg møtte gamle Standing Bull fra Montana, men jeg har tenkt mye på ham i det siste, etter terrorangrepen på min fødeby New York og mot selveste Pentagon i Washington. Jeg har også tenkt på ham i dager og uker senere, mens vi har ventet på mottiltakene som vi har visst ville komme. Nå er krigen i full gang. Et begrep vi har vært fortrolig med helt siden Kain slo sin bror Abel i hjel. I skrivende stund faller det raketter, bomber og brød over det ulykkelige Afghanistan. Bomber og brød! Foreløpig har bombene drept fire hjelpearbeidere og et ukjent antall sivile, mens mye av brødet er dalt ned i minelagte områder. Fra en hule i de utilgjengelige fjellene stirrer Osama bin Ladens flammende øyne – hvis han da ikke sitter på Theatercafeen, hvem vet? – og hele verden, særlig den vestlige, skjelver. Hvor lenge denne «nye» krigen vil vare og hvilke konsekvenser den vil ha i lengden, er det ingen som kan forutsi. For meg er det naturlig å la tankene gå til Standing Bull.

«Jorden trenger ikke dine tårer,» hadde han sagt, og jeg ba ham visst om unnskyldning for at jeg hadde latt mitt mismot avtegne seg i mine ansiktstrekk.

«Unnskyld,» sa jeg, «men har ikke du og jeg sittet her lenge og snakket om de vanvittige tilstandene i verden, om atomtrusselen vi lever under og faren for jordens utslettelse?»

«Du har misforstått meg på et viktig punkt,» sa Standing Bull. «Jorden kommer ikke til å utslettes eller gå under. Det har jeg aldri sagt. Jeg har snakket om menneskenes tid på jorden. Hvorfor er dere hvite så hysterisk redde for å innse at menneskeartens tid på jorden snart er forbi? Alle tegn i min gamle religion sier meg det. Dere har selv skapt muligheten for utslettelse og driver fortsatt rovdrift på selve Gamlemor Jord. Hun kommer ikke til å finne seg i det. Hun kommer til å feie menneskekrypet av stakken som en samling pissmaur slik hun har kvittet seg med andre skapninger før. Så vil hun føde nye skapninger, kanskje endog en ny type menneske, hvem vet? Snakk ikke om jordens undergang. Gamlemor vil alltid greie seg. Men for mennesket er det for sent. Og det er da ingenting å gråte over? Han der oppe har orden på sakene. Dette skulle vel være greit nok?»

Ja, greit nok kanskje for en gammel siouxindianer, man vanskelig kan det være for andre å møte den slags erkjennelser med samme suveren, nesten smilende sinnsro. (sitat slutt) …

(Boken er ikke lenger i salg, må lånes eller kjøpes i et antikvariat.)

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: