I dag er det 100 år siden Claes Gill ble født

Kultur-Norge ser ut til å ha glemt det, men det står i Almanakken, at i dag er det hundre år siden Claes Gill ble født, 10 oktober 1910. Selv husker jeg stemmen hans i radioen, da han leste dikt og annet.

Her et av hans egne dikt:

«Skjønne bevegede stemmer»
Skjønne bevegede stemmer! gi ord
til dæmringens bleke rødme
i øst sover en blygrå fjord
sover og kruses av bitter sødme
i pust av strandet tang –
gi ord – bevegede stemmer – gi ord
til dette og til hvad mer
som dæmrer i øiets kjølige klang
av azur – gi ord, o tvil – hvad skjer
når øiet lukkes av jord – jord.

Ivar Havnevik skriver i Dikt i Norge, side 336:

«Etter en oppvekst på industristedet Odda med ukonvensjonelle familieforhold farter Glaes Gill omkring i verden som sjømann, har løse jobber her og der, blant annet som heisfører på hotell i New York, og han befinner ser gjerne i omkretsen av kunstnermiljøer slik at han har anledning til å motta andre impulser enn dem som er vanlige for norske diktere. I Oslo arbeider han som journalist, og i 1939 debuterer han med den på mange måter særegne diktsamlingen Fragment av et magisk liv.

I denne introduserer han den gren av modernistisk lyrikk som gjerne blir kalt sensymbolismen. Billedspråket, som alltid er framherskende i symbolistisk lyrikk, blir mer fortettet.»

«De sensymbolistiske lyrikerne blir mer opptatt av fortiden; det gjelder så vel historien som eldre tiders diktere og deres verk. … (les mer)

Og framfor alt går de til de gamle europeiske og asiatiske myter og sagn for å hente billedmateriale når de vil uttrykke opplevelsen av sin egen tid. De setter konkrete virkelighetsbilder sammen med allusjoner – dvs. henspilinger – til det gamle. Dermed stilles de gamle sannhetene som finnes i det felles kulturstoffet, sammen med dikternes nåtidige erfaringer. Vi er resultater både av den prosess som kulturhistorien utgjør, og av den enestående konstellasjon som hver og en er plassert i, i sin tid.

Liksom den tradisjonelle lyrikken forsøker den symbolistiske å fjerne seg fra normalspråk og dagligspråk. De tradisjonelle midlene er rytme og rim; symbolismen foretrekker valget av sjeldne ord, sammenstilling av vanligvis fjerntstående begreper, en oppbygging av setninger og av hele komposisjoner som bryter med tilvante forestillinger om korretkt uttrykksform og god komposisjon.

Claes Gills dikt representerer denne retningen, med et par forbehold. Han bryter ikke med det tradisjonelle formspråket, for flere av diktene har en regelmessig, strofisk form. Rimordene er gjerne ekstra sterkt ladet med betydning.»

Gill ga bare ut to diktsamlinger; Fragment av et magisk liv i 1939 og Ord i jærn fra 1942.
«Den siste ble utgitt innbundet i blendingsgardin, og dermed ble selve bok-objektet talende som en del av motstandsbevegelsen. Tittelen sier nærmest rett ut at boka er gitt ut i en tid med sensur. De enkelte diktene er likevel uten direkte referanse til okkupasjonstiden. Men indirekte. De fleste er dikt som formidler temaer fra den europeiske kunst- og idéhistorie, den europeiske søken etter høy kunst og dype sannheter, med Mozart som én helteskikkelse, den irske dikteren William Butler Yeats som en annen.»
«Krigen danner da både begynnelse og slutt for dette forfatterskapet, en forferdende tid som fikk Gills enestående talent til å blusse opp.

Etter krigen ble teateret arena for hans kunstneriske utfoldelse, som skuespiller og teatersjef. Diktene har hatt ringvirkninger lenge etter at de ble publisert – og utgitt for første gang i 1947, gang på gang etter det – ved at de har dannet skole for en rad yngre lyrikere og ved at de stadig blir lest og er med på å prege manges oppfatning av hvordan gode dikt bør være.»

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Stikkord: , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: