Dikt 6. desember 2010

Pilgrimssang

Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav
så søker vi de gamle, glemte stier
som visker mellom steiner, under kratt og lyng og lav
og kanskje kan vi høre hva de sier:
Vi skaptes til å søke, vi fødtes til å gå,
mot mål som vi kan ane, men aldri helt forstå,
– og stien må vi alle gå alene –

Vårt sekel er snart omme, og barnet ser vårt tegn:
En blomst av ild som vokser inn i him’len.
Det lukter røyk av vinden, og det smaker jern av regn
mens våre skip har kurs mot stjernevrim’len.
Vi mente vi var herskere og herrer på vår jord.
En slekt skal følge etter oss og tyde våre spor,
– og stien må de alle gå alene –

Men ennå lever drømmen om et fjernt og hellig sted
langt bakom svarte berg og svidde sletter,
der hjertet kan få visdom og hver sjel kan finne fred
og lønn for våre hvileløse netter.
Nå dages det i dalen, det tindrer over tind.
Der går en pilgrimssti gjennom hvert et menneskesinn,
– og stien må vi alle gå alene –

Fra Vinterlys (2001) av Erik Bye.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Stikkord: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: