Dikt 8. desember 2010

Til grana mi

Når alt er stilt rundt oss,
peikar du mot stjernene.
Du står der rak i ryggen
og får meg til å sjå mot deira lys.

Men når kulingane kjem,
peikar du slik dei vil –
stundom mot vest, stundom mot aust –
mot nord og syd.
Då er du hjelpelaus liksom eg sjølv.

Og når stormane hiver seg over deg,
Peikar du mot jorda.
Men du har ikkje brotna.
Du reiser deg etter stormar
og peikar mot stjernene.

Fra Rognebær (1990) av Marie Takvam.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: