«Til forsvar for diktningen» av Sir Philip Sidney

(side 30)
«I alle former for viten (jeg taler om menneskelig viten i overensstemmelse med det mennesker kan forestille seg) er dikteren monark. For han viser ikke bare veien, men gir et så vakkert bilde av den at det kan lokke hvemsomhelst til å slå inn på den. Som om din vei skulle gå gjennom en vakker vingård, gir han deg først en klase druer slik at du, med smaken i munnen, kan lengte efter å gå videre. Han begynner så visst ikke med obskure definisjoner, som må fylle bokmargen med forklaringer og tynge minnet med tvetydigheter; men han kommer til deg med ord som er vakkert ordnet i forhold til hverandre, enten ledsaget av eller forberedt for musikkens henrykkende evne. Og med en fortelling kommer han til deg, med en fortelling som holder barn borte fra leken, og gamle mennesker fra peiskroken. Den pretenderer ikke noe mer enn å være en fortelling, og har bare til hensikt å vinne sinnet over fra ondskap til dyd, akkurat som man ofte kan få et barn til å ta de sunneste tingene ved å gjemme dem i andre som smaker godt. Men hvis man skulle begynne å fortelle dem om hvordan den egentlig var, den aloesaften eller rabarbraen de skulle ta, så ville de heller ta medisinen gjennom ørene enn gjennom munnen. Slik er det med menneskene (de fleste av dem er barnslige når det gjelder de beste tingene, helt til de ligger i graven): Glade vil de være for å høre fortellingene om Herkules, Akhillevs, Kyros og Aaeneas, og når de hører dem, må de nødvendigvis høre den rette beskrivelse av visdom, tapperhet og rettferd. Var disse blitt nakent, det vil si filosofisk, fremstilt, ville de sverge på at de var blitt plassert på skolebenken igjen.»

Utdrag fra boken Til forsvar for diktningen av Sir Philip Sidney (1554 -1586), engelsk hoffmann, dikter og litteraturteoretiker. I tekstbiten ovenfor trekker Sidney fram diktningens fortrinn, sammenlignet med filosofi og historie.
Boken er oversatt og med forord, noter og efterord av Jan W. Dietrichson.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Stikkord: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: