Arkiv for kategorien ‘historie’

Voltaires beretning om Karl den tolvtes død

februar 10, 2013

KARL_X~2

Levningene etter Karl den tolvte er blitt gravet opp minst 5 ganger. Årsaken er diskusjonen om hvem som skjøt ham 11. desember 1718 ved Fredriksten festning i Halden. Var det nordmennene, eller var det svenskene selv som skjøt? Voltaire skrev sin beretning om Karl den tolvte omkring 1730, kun 10-12 år etter kongens død og kunne hente sine kilder blant kongens samtidige, blant dem hans adjutant monsieur Sicre, som nevnes i teksten nedenfor.

«Den 11. desember, Andreasdagen, gikk han ut klokken ni om kvelden for å inspisere løpegraven. Han lot til å være misfornøyd med at parallellen ikke var ført så langt fram som han ønsket. En fransk ingeniør. Maigret, som ledet beleiringen, forsikret ham at festningen skulde bli tatt innen åtte dager: «»Vi får se,» sa kongen og fortsatte sin inspeksjon av arbeidet sammen med ingeniøren. Han stanset ved et punkt der løpegraven gikk i vinkel med parallellen. Her la han seg på kne ved den indre skråning, med albuene støttet på brystvernet og så på soldatene, som fortsatte gravingen i stjernelyset.

Selv den minste ting har sin interesse, når en mann som Karl den tolvte blir rammet av døden. Jeg kan forsikre at alt det som mange forfattere har skrevet om samtalen mellom kongen og ingeniør Maigret, er det rene oppspinn. Jeg skal her fortelle det som jeg med sikkerhet vet er det faktiske forhold.

Kongen var med halve kroppen utsatt for et kanonbatteri som var rettet mot det hjørnet der han stod. Det var ikke andre ved siden av ham enn to franskmenn: den ene var hans adjutant, monsieur Sicre, en klartenkt og energisk mann, som var gått i hans tjeneste i Tyrkia, og som var særlig knyttet til prinsen av Hessen; den andre var den nevnte ingeniør. Kanonen skjøt mot dem med kardesker. Kongen som hadde blottet seg mest, var mest utsatt. Noen skritt bak ham stod grev Schwerin, som kommanderte løpegraven. Grev Posse, kaptein ved garden, og en adjutant ved navn Kaulbars fikk sine ordrer av ham. Sicre og Maigret så i samme stund kongen synke, med et dypt sukk, ned på brystvernet. De nærmet set: han var allerede død. En kule på et halvt pund hadde truffet ham i høyre tinning og hadde gjort et hull så bredt som tre fingrer. Hans hode lå veltet om på brystvernet; det venstre øyet var trykket inn, og det høyre var trådt helt ut av øyenhulen. Han var død i samme øyeblikk som han var rammet. Men han hadde, før han utåndet, hatt kraft til vilkårlig å føre ånden til sitt sverdhefte, og denne stilling hadde han beholdt.»

(Voltaire, Karl den tolvte. Konge av Sverige, 1731, oversatt av Prof. A. Trampe Bødtker, Nasjonalforlaget, Oslo, 1943, sitat fra side 304.)

Illustrasjon: Johan David Swartz (1678-1740), «Karl XII i Altranstädt» (1606-07), tegning, wikimedia commons. 

Den første sommerdagen – sommermål

april 14, 2011

På vår primstav er den merket med et tre, med et kors i toppen. Været denne dagen skal holde i 7 uker framover. Kanskje kan vi da vente oss sol og litt kjølig vind her i sør?

I det lille heftet som følger med primstaven står det også «St. Tiburtus og St. Valerianus». Disse to katolske helgenene var brødre som led martyrdøden i Roma (denne dagen ?) på 100-200-tallet. Da kristendommen ble innført i Norge forsøkte man å koble den gamle norske kalenderen med den katolske kristne. Mulig dette er en slik sammenkobling?

Historien om Tiburtus og Valerianus og sistnevntes hustru St. Cecilia, musikkens skytshelgen, finnes avbildet flere steder i dagens Roma, som i kirken Santa Cecilia i bydelen Trastevere (på andre siden av Tiberen). I en nisje nedenfor høyalteret befinner det seg en statue av St. Cecilia.

Stefano Maderno (1576-1636) har framstilt henne liggende, med hodet vendt bort. Statuen er rørende, i all sin enkelthet.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«What is new media?» The question asked by Lev Manovich.

mars 30, 2011

«What is new media? We may begin answering this guestion by listing the categories commonly discussed under this topic in the popular press; the Internet, Web sites, computer multimedia, computer games, CD-ROMs and DVD, virtual reality. It is all there is to new media? What about television programs shot on digital video and edited on computer workstations? Or feature films that use 3-D animation and digital compositing. Shall we also count these as new media? What about images and text-image compositions – photographs, illustrations, layouts, ads – created on computers and then printed on paper? Where shall we stop?
As we can see from these examples, the popular understanding of new media identifies it with the use of a computer for distribution and exhibition rather than production. Accordingly, texts distributed on a computer (Web sites and electronic books) are considered to be mew media, whereas texts distributed on paper are not. Similarly, photographs that are put on a CD-ROM and require a computer to be viewed are considered new media; the same photographs printed in a book are not.
Shall we accept this definition? If we want to understand the effects of computerization on culture as a whole, I think it is too limiting. There is no reason to privilege the computer as a machine for the exhibition and distribution of media over the computer as a tool for media production or as a media storing device. All have the same potential to change existing cultural languages. And all have the same potential to leave culture as it is.
The last scenario is unlikely, however.»  …

Read more about it! Page 19 in Lev Manovich; The Language of New Media, 2001, ISBN 0-262-13374-1, 0-262-63255-1.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Looking back – to the year 1935 – «Germany Re-armed»

mai 14, 2010

“The China Journal, Vol. XXII, May 1935, No. 5″, under «Events and comments» by editor Arthur de C. Sowerby:

«Germany
Re-armed
It is with a severe shock that the various European Governments have awakened to the fact that Germany has succeeded in fully re-arming, and now appears to be ready to enforce demands that she has been making for some time past. The inevitable answer to Germany is an all round increase of armaments, and there can be but one outcome to this, namely, another World War.

The horrors of such a happening cannot be described, but one thing is certain – it will be a war on civilians. While there are many who still believe in great armies of infantrymen, we doubt very much wether these will play any important part in the next war, for the reason that belligerant nations will concentrate on aerial attacks upon the great  industrial and commercial centres behind the fighting lines, which may easily mean that the armies in the field will become completely isolated and useless.

One other thing also is certain, and that is that, if the civilians of the world allow another World War to take place, they will have deserved everything they may get.»

Arthur de C. Sowerby could not have been more right …

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Looking back – to Shanghai – year 1935

april 27, 2010

«The China Journal, Vol. XXII, January 1935, No. 1″, editor Arthur de C. Sowerby.

A NEW YEAR AND A NEW ERA
by Arthur de C. Sowerby

As we enter upon the year 1935 an unmistakable feeling of optimism is in evidence on all sides.  The consensus of opinion concerning the past year is that it has been a bad one.  As events are shaping themselves we are justified in arriving at the conclusion that it has been a critical one in the history of mankind, for, by recognizing and facing up to some of the dangers that have been threatening the world, it would seem that we are well on the way to overcome those dangers and to eliminate many of the difficultis that beset the path leading to the Utopia for which all long.

In the United States of America it is claimed by those who should know that the President’s \»New Deal\» policy has resulted in definite signs of economic recovery.  Everything, as far as we can see, points that way.
There is the same feeling of optimism in the air as far as Great Britain is concerned, recent announcements having been made in the press by prominent statesmen to the effect that the corner has been turned  in the terrible depression that has prevailed during the last five years. (forts. …)

(mer…)

Hunden i kunsten

oktober 13, 2009

The DogSom kan leses i forrige innlegg om Liv Emma Thorsens Hund! fornuft og følelser, er oppfatningen av hunden delt. Som motiv og symbol i kunsten, er dens rolle også framstilt på ulike premisser. I Østens kunst sees hunden som en tyv og en åtselseter. I Bibelen er hunden sjelden nevnt, untatt i noen få, ofte lite gunstige sammenheng. Plinius den eldre på den annen side, i sin Naturalis historia, ser hunden, i likhet med hesten, som det dyret som er mest trofast mot mennesket. En trofasthet som vi finner framstilt i kunsten fra Middelalderen og senere.

Tamsin Pickeral, med sin The Dog, har skrevet en bok om hunden, dens utvikling og dens plass i kunsten gjennom 5000 år. Andre bøker om samme tema, med en mer avgrenset periode i kunsten er Best in Show: The Dog in Art from the Renaissance to Today og Dogs in the Louvre-collection.

Som allegori i kunsten er hunden et symbol på den personifiserte troskap. I portretter kan den ligge ved en kvinnes føtter eller i hennes fang, og den symboliserer hennes trofasthet i ekteskapet eller til en avdød ektefelles minne. Den har samme betydning i dobbelportretter av mann og kone. Men hunden kan også være et symbol på misunnelse. Igjen denne dobbeltheten i synet på hunden.

Jacopo Bassano, Last Supper, 1524I scener fra Bibelen kan vi finne hunden liggende ved Judas’ føtter  under nattverdsmåltidet skjærtorsdag.

Hunden sees også som en følgesvenn i Melankolien, en av de fire temperamentene. Den er et symbol på Lukten, en av de fem sansene. Og den er en del av det trehodene monsteret som symboliserer visdom. I klassiske tema i kunsten er den ofte jegerens følgessvenn, som et eksempel et kjennetegn på Diana, jaktens gudinne.

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Drømmer hunder?

oktober 11, 2009

Fra forordet i boken Hund! fornuft og følelser av Liv Emma Thorsen, 2001, Pax Forlag

 Hundedrømmer«Drømmer hunder? Alle som har sett en hund klynke i søvne, sett den bevege potene som om den løper mens snuten vibrerer og det rykker rundt øynene, vil svare ubetinget ja på dette spørsmålet. Men hva drømmer de? Om møter med andre hunder, om fristende kjøttbein, om spennende lukter, om en god jakt på en hare – om frihet. Vi kan bare gjette.

Kan hende drømmer de som oss, at de gjør fantastiske ting: De klatrer i trær så naboens katt kan få seg en lærepenge en gang for alle, og de kan fly opp og gjøre kål på den talgklumpen som menneskene av ubegripelige grunner har hengt opp til kjøttmeisene.»

«Hunden befinner seg i spennet mellom fantasi og virkelighet. Tanker og forestillinger om hunden er bokens ene hovedfelt, det andre er selve hundeholdet. Gjennom historien har vi mennesker skrevet og snakket om hunder i både beundring og hatske tonelag. 1800-tallets hundeelskere tegnet et bilde av hunden som værende edlere enn mennesket selv – en trofast sliter og venn, lojal inntil døden. Andre fester seg ved kjøteren – en skitten og ussel representant for samfunnets utskudd. Den trofaste hunden, rasehunden og kjøteren er temaer som tas opp i del II, og kjøteren stikker snuten fram igjen i del V. Rasehundenes inntog i hundeverdenen førte til at skillet mellom edle og uedle hunder ble tydeligere, idet rasehunden ble tillagt den trofaste hundens gode egenskaper. Hundens vekslende livsbetingelser slik vi ser det i det praktiske hundeholdet, er tema for del III og IV. I del IV som omhandler den døde hunden, løper de to feltene, forestillingene og handlingene, sammen.»

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Britemesse 7. oktober

oktober 7, 2009
St. Birgitta, avbildet med sine kjennetegn. Helside miniatyr, funnet i en bønnebok fra 1476 til bruk i Birgittaordenen

St. Birgitta, avbildet med sine kjennetegn. Helside miniatyr, funnet i en bønnebok fra 1476 til bruk i Birgittaordenen

Ifølge primstaven graver bjørnen hiet sitt i dag og tørker lyngen til senga.

Dagen er oppkalt etter Den hellige Birgitta (ca 1303-73) født på Finstad i Uppland av adelig slekt. Hun ble i 1316 gift med Ulf Gudmarsson, lagmann i Närke (død 1344) og fikk 8 barn med ham. Allerede i sin barndom hadde hun syner. Kanniken magister Matthias av Linköping førte henne inn i tidens mystikk og bibelstudium. Som enke bosatte hun seg ved Alvasetra kloster og levde i streng askese. Her opplevde hun en rekke visjoner og audisjoner hvor hun så Kristus og hørte ham tale. Hennes åpenbaringer ble nedtegnet og utgitt på latin av magister Matthias.  Under et besøk på Vadstena slott fikk hun av Frelseren diktert regelen for en ny klosterorden. For å få pavens stadfestelse av sin klosterorden og for å gripe inne i de europeiske begivenheter – hun visste seg kallet til å opptre som botspredikant og refser – drog hun til Roma i 1349. Her ble hun med kortere avbrytelser til sin død i 1373. Forfallet i Roma opprørte henne, og hun besvor paven i Avignon om å vende tilbake til Roma, hvor hun ventet på ham. Først i 1367 kom han og stadfestet i 1370 hennes orden, dog bare som en augustinerorden med hennes regel som en vedføyd «konsitusjon». Hun døde i Roma, men allerede året etter ble hennes legeme brakt  hjem til Sverige og begravet i Vadstena. I 1391 ble hun kanonisert. Hennes karakters storhet, hennes frimodighet og klokskap gjør henne til en av Nordens merkeligste kvinner.

Den hellige Birgittas kjennetegn når hun blir framstilt i kunsten er en bok og et blekkhus, en sort nonnedrakt med hvitt hodeklede, et lys (en historie forteller at hun frivillig lot dråper av brennende voks falle ned på sin hand for å simulere Kristi sår), en pilgrimsstav med hatt og vadsekk (se bildet ovenfor) som symboliserer hennes reiser til Roma mf.fl. Hun avbildes også skrivende mens hun tar diktat fra en engel (se bildet ovenfor), knelende foran synet av Jomfru Maria og Barnet og mens hun gir sine ordensregler til sine nonner.

Les mer om Den hellige Birgitta og Birgittaordenen her. Prof. Tore Nyberg, en av de som vet mye om helgenen og birgittaordenen, er redaktør for boken «Den hellige Birgitta – hendes værk og hendes klostre i Norden», Odense universitetsforlag, 1991. Kan kjøpes via antikvariat.

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«En bøk …» – helpdesk fra Middelalderen

oktober 1, 2009

Jan van Eyck (1436) Detalj Madonna des Kanonikus ...Pergamentbøker trenger også manualer …!

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Dagfinn Hauge – «Slik dør menn»

september 22, 2009

«I himlens forgård.

Akershus festningDet var bare åtte dager senere.

Igjen hadde tre nordmenn fått stadfestet sin dødsdom. Det var de tre fra Sandefjord: Johan Midttun, Øivind Ask og Andreas Bertnes. De hadde fått i stand en sender og søkt forbindelse med England. Lenger var de ikke kommet før en angiver sørget for at de ble stanset.

Vi satt i samme celle som de fem uken før. Dommen var falt for 10 dager siden, men stadfestelsen pleide å ta lenger tid, så denne kvelden kom helt uventet.

De var så forskjellige som de kunne være de tre, alder, lynne og utseende. Men allikevel så like i sin iver etter å tjene Norge.

Midttun var vokset opp i vindharde skjærgården vestpå, og den staute skikkelsen bar preg av det. Fåmælt var han, men det som ble sagt, kom med stille styrke. En tillitsfull barnetro hadde han tatt med seg fra heimen, og ingenting hadde rokket den. I kveld mer en noensinne var det hans beste styrke.

Ask var mer følsom og meddelsom. Alt han sa og gjorde var preget av hans varme hjertelag.

Bertnes var bare unggutten, men det var noe viljefast og bestemt i det åpne, ærlige ansiktet. Ikke en mine bar bud om uro og angst.

Vi setter oss ved et langbord. Midttun på den ene siden, vi tre på den andre. Det er helst Ask som fører ordet til å begynne med. «Hvordan er det etter døden, Hauge?» Det kom så alvorsfullt og intrengende. Hele mannen spurte.»

Fra: Dagfinn Hauge, Slik dør menn, Oslo, Lutherstiftelsens Forlag, 1945 (side 35).

Boken er ikke lenger å få kjøpt, må lånes eller kjøpes i antikvariat.

((klikk her for å komme på forsiden av «t e r s k l e r»))


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.