Archive for the ‘mat’ Category

Hvorfor økologisk mat …?

januar 3, 2012

Gjentatte ganger hører jeg journalister og politikere stille spørsmål ved «nytten» av økologisk mat. Burde vi ikke heller sette spørsmålstegn ved den ikke-økologiske maten?
Rachel Carsons bok Silent Spring (1962) hjelper oss med litt av historien bak den ikke-økologiske maten.

«Chapter 3
Elixirs of Death

For the first time in the history of the world, every human being is now subjected to contact with dangerous chemicals, from the moment of conception until death. In the less than two decades of their use, the synthetic pesticides have been so thoroughly distributed throughout the animate (levende, besjelede) and inanimate world that they occur virtually everywhere. They have been recovered from most of the major river systems and even from streams of ground-water flowing unseen through the earth. Residues of these chemicals linger in soil to which the may have been applied a dozen years before. They have entered an lodged in the bodies of fish, birds, reptiles, and domestic and wild animals so universally that scientists carrying on animal experiments find i almost impossible to locate subjects  free from such contamination. They have been found in fish in remote mountain lakes, in earthworms burrowing in soil, in the eggs of birds – and in man himself. For these chemicals are now stored in the bodies of the vast majority of human beings, regardless of age. They occur in the mother’s milk, and probably in the tissues of the unborn child.

All this has come about because of the sudden rise and prodigious (uhyrlige) growth of an industry for the production of man-made or synthetic chemicals with insecticidal (innsektmiddel) properties. This Industry is a child of the Second World War. In the course of developing agents of chemical warfare, some of the chemicals created in the laboratory were found to be lethal to insects. This discovery did not come by chance: insects were widely used to test chemicals as agents of death for man.

The result has been a seemingly endless stream of synthetic insecticides. In beeing man-made – by ingenious laboratory manipulation of the molecules, substituting atoms, altering their arrangement – the differ sharply form the simpler inorganic insecticides of pre-war days. These were derived from naturally occuring minerals and plant products – …»

Les mer i Rachel Carson, Silent Spring, utgitt første gang i 1962 i USA av Houghton Mifflin. Kan kjøpes ny og brukt på amazon.com, bokkilden.no og leilighetsvis i antikvariater. Innledning til boken er skrevet av forskjellige kjente personligheter i de mange utgavene som er kommet siden 1962, som visepresident Al Gore og Lord Shackleton, m.fl.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Advertisements

Hunder kan ikke lese …

august 22, 2010

Fra boka Ekte vare, guiden til uforfalsket mat av Mats-Eric Nilsson:

«»Da Aftonbladets Karin Ahlborg avslørte at matvarene våre inneholder en rekke tilsetninger – for eksempel smaksforsterkere – som ikke er tillatt i hundemat, bad Svenska Dagbladets forbrukerreporter Henrik Annart om en kommentar fra Jordbruksverket. Verkets fôrekspert forklarte saken slik:

«Mennesket har sitt frie valg … Men dyrene kan ikke selv lese innholdsdeklarasjonen, og det er egentlig den eneste forskjellen som har gjort at reglene for dyrefôr er betydelig strengere.»

Tydeligere kan det ikke sies. Vi kan velge.»»

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«Få bønnene ut av skapet!»

desember 30, 2009

Selv om min mann har sverget på å ikke kjøpe flere kokebøker til meg, gjorde han det likevel. I julegave fikk jeg, etter å ha uttrykt et sant ønske om å lære mer om bønner og linser, boken med samme navn; Bønner og linser av Camilla Jensen, utgitt i år på Gyldendal.

Fra forfatterens forord i boken:

«Få bønnene ut av skapet!

Belgfrukter er nærmest magiske, særlig i tørr tilstand. Harde og tilsynelatende livløse klumper – og likevel rommer de nesten alle næringsstoffene kroppen trenger: vitaminer, mineraler, sporstoffer, fiber, proteiner og verdifulle plantekjemikalier. De består dessuten av såkalte langsomme karbohydrater, som hjelper oss med å holde blodsukkeret stabilt. Bønner, erter og linser finnes i et utall varianter, og er så anvendelige at de går poteten en høy gang. Som om ikke det var nok – belgfrukter er noe av det billigste vi kan spise. Etter hvert har det gått opp for folk at dette er råvarer vi alle burde spise mer av, fordi det er så sunt. Men den viktigste grunnen til å spise erter, bønner og linser er at det kan smake så fantastisk godt! Min fremste ambisjon med denne boken er derfor både å svare på spørsmålet: «Hva skal vi gjøre med disse tørre små utfordringene, og hvordan skal vi bruke dem?» og samtidig få flere øyne opp for uante smaksopplevelser. Jeg vil rett og slett få bønnene ut av skapet!»

Mine linser og bønner ligger i en skuff, røde linser og hvite bønner, men nå skal de ut, de også!

Og så et av de fineste malerier jeg har sett i Roma; Bønnespiseren (1580-90) av Annibale Carracci (1560-1609). Maleriet henger i «Galleria Collonna», i Palazzo Colonna (legg merke til åpningstidene).

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Et spiselig idiom m.m. serveres på Verdens brøddag 16. oktober

oktober 16, 2009

Detalj maleri, Fra Martin de Vizcaya, 1639 av Francisco de Zurbaran, Hieronymitenkloster, Guadalupe16. oktober er erklært Verdens brøddag (masse info. og oppskrifter). Les dagens franske spiselige idiom (under Edible Idiom) på Clotilde Dusouliers blogg chocolate & zucchini.

«Long comme un jour sans pain»

Flere spiselige franske idiomer samme sted. Velbekomme!

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Spiselige idiom

september 23, 2009

La ver est dans le fruit, flickr 5.11.2006, ACreeping MalaisClotilde Dusouliers blogg Chocolate & Zucchini er det mange morsomme spiselige idiom. For de som liker mat og språk, da særlig fransk, er denne listen et funn. Som; La ver est dans le fruit. Marken er (inne) i frukten – skaden er allerede skjedd.

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))