April – en velsignet måned i hagen

april 10, 2012

Kanskje kommer våren litt tidligere i de tsjekkiske hagene, som vi leser om den i Karel Capeks lille hagebok, Et år i min hage, men man kjenner seg så absolutt igjen.

«Hagedyrkerens april
April er hagemannens virkelige velsignete måned. De elskende skal ha sin lovpriste mai i fred for oss. I mai opplever vi bare trær og blomsters blomstring, men i april folder de seg ut. Tro meg, denne spiren og løvsprett, disse skudd, knopper og kim er naturens største under, men mer vil jeg ikke røpe for Dem, ikke med et eneste ord. De kan jo selv sette Dem på huk og grave med fingeren i den løse jord og – hold pusten – Deres fingre rører ved et skjørt og levende skudd. Det lar seg ikke beskrive, like lite som et kyss kan beskrives – eller enkelte andre ting.

Mens vi nå snakker om dette sarte kim, ingen vet så nøye hva det kommer av, men det skjer påfallende ofte – når man trår inn i bedet for å fjerne en kvist eller trekke opp en satan av en løvetann, kommer man uvergerlig til å tråkke på et underjordisk skudd av en lilje eller en ballblom. Den knaser under foten og du stivner av skrekk og skam. I øyeblikket ser man på seg selv som et uhyre i hvis fotspor intet gress mer vil vokse. Eller man løsner med uendelig forsiktighet jorden i bedet med det gitte resultat å få kløvet en spirende løk med hakken eller kappet av et par spirende anemoner med spaden. Når man så redselsslagen viker tilbake, knuser man en blomstrende Primula eller knekker en Delphinium’s unge dusk. Jo større forsiktigheten er, desto verre blir skaden som anrettes. Det skal års praksis til før man lærer den ekte gartnerens mystiske og rå sikkerhet. Han tråkker hvor det faller seg uten å skade. Skulle det skje, gjør han i det minste ikke vesen av det.
Dette være sagt helt i forbigående.

April er ikke bare utfoldelsens, men også plantningens måned. Med begeistring, ja med vill begeistring har man bestilt hos gartneren de planter man ikke lenger kan leve foruten. Hos alle ens hage-venner har man lovet å komme for å hente avleggere. Aldri, – det sier jeg – aldri kan man få nok. Og så kommer den dagen da ethundreogsytti planter har satt hverandre stevne i din hage og vil i jorden. Du ser deg om og erkjenner sønderknust at det ikke finnes plass for dem.
…»

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Advertisements

«tid for ømhet -» av Sivert Øydvin

mars 9, 2012

I går, 8. mars, leste jeg en artikkel i lokalavisa som het «Vi maler barnehage og likestilling med rosa glasur, det sprekker når livet tar tak i en.» «Nå må det være barna og omsorgens tur i likestillingen», skriver forfatteren.

Tankene gikk til et dikt av Sivert Øydvin, skrevet på 1980-tallet.

«tid for ømhet -«

– føler du
gufset
fra en kald verden
der følelser er døde
og hjerter lukket?
– ser du
hastende skygger
av ensomme –
angsfylte –
usikre -?
– hvor
blir det av
vernende armer
og kjærtegnende hender –
hjerte mot hjerte?
– når skal vi få
tid for ømhet -?

(Diktet ble funnet og klippet ut av lokalavisa Tønsbergs Blad.)

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«I stand here ironing»

mars 8, 2012

Da jeg skulle velge en forfatter og en tekst som skulle symbolisere dagen i dag, 8. mars, var det den amerikanske forfatteren Tillie Olsen (1912-2007) som først dukket opp i bevisstheten. Enkelt, med få ord og virkemidler, formidler hun tanker og sorg rundt omsorgen for sin førstefødte datter i historien «I stand here ironing», fra samlingen fortellinger Tell Me A Riddle, 1960. Det er i år 100 år siden Tillie Olsen ble født, nok en grunn til å vise til hennes fortellinger.

«I stand here ironing, and what you asked me moves tormented back and fort with the iron.
«I wish you would manage the time to come in and talk with me about your daughter. I’m sure you can help me understand her. She’s a youngster who needs help and whom I’m deeply interested in helping.»
«Who need help …» Even if I came, what good would it do? You think because I am her mother I have a key, or that in some way you could use me as a key? She has lived for nineteen years. There is all that life that has happened outside of me, beyond me.
And when is there time to remember, to sift, to weigh, to estimate, to total? I will start and there will be an interruption and I will have to gather it all together again. Or I will become engulfed with all I did og did not do, with what should have been and what cannot be helped.
She was a beautiful baby. The first and only one of our five that was beautiful at birth. You do not guess how …
Les resten av dette innlegget »

Rudolf Nilsen – om vårsorger

februar 27, 2012

Ta det rolig

Nu er det vår. Og vi har vårsorg begge to.
Jeg sørger mest for mine gamle sko.

De er så usigelig alderstegne nu,
og både overlær og såler er itu.

Det siler vann i dem på kryss og tvers.
Og alle ser jeg er en mann som lager vers.

Din sjel er anderledes sart og fin,
du ønsker dig non dun om halsen din.

En sånn en boa som de andre har.
Det er så flaut å gå med halsen bar.

Med maraboufjør som det bruser i
og som småpiker ligner puser i.

Men ta det rolig. Det er rart med kjærlighet;
den truer talg av trebokk, som du vet.

Ja, Selv om jeg går skoa av mig
så får du en boa av mig!

Fra diktsamlingen Hverdagen, 1929, Oslo, Gyldendal forlag.

Rudolf Nilsen (1901-1929) regnes som en av våre betydeligste proletarlyrikere, og han er også en av de få som skriver på riksmål. Ivar Havnevik skriver i sin bok Dikt i Norge, side 318, at «Rudolf Nilsens syn på diktets funksjon tilsvarer det vi finner hos Øverland: Diktet er ikke noe mål i seg selv, dvs. utelukkende til fornøyelse eller estetisk opplevelse, men et middel til å styrke leseren i hans livssituasjon, eller til å vekke ham til å ta standpunkt i samfunnsstriden. Dermed er det rimelig at diktets form blir tradisjonell – med en direkte, ukomplisert uttrykksform, klare og formsikre strofer. I rytmer og ordvalg har de likevel mer til felles med Wildenveys lyrikk, …»

Men så er det rart med våren. Litt fornøyelig innhold og romantikk finnes også i Rudolf Nilsens dikt!

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«Til forsvar for diktningen» av Sir Philip Sidney

februar 17, 2012

(side 30)
«I alle former for viten (jeg taler om menneskelig viten i overensstemmelse med det mennesker kan forestille seg) er dikteren monark. For han viser ikke bare veien, men gir et så vakkert bilde av den at det kan lokke hvemsomhelst til å slå inn på den. Som om din vei skulle gå gjennom en vakker vingård, gir han deg først en klase druer slik at du, med smaken i munnen, kan lengte efter å gå videre. Han begynner så visst ikke med obskure definisjoner, som må fylle bokmargen med forklaringer og tynge minnet med tvetydigheter; men han kommer til deg med ord som er vakkert ordnet i forhold til hverandre, enten ledsaget av eller forberedt for musikkens henrykkende evne. Og med en fortelling kommer han til deg, med en fortelling som holder barn borte fra leken, og gamle mennesker fra peiskroken. Den pretenderer ikke noe mer enn å være en fortelling, og har bare til hensikt å vinne sinnet over fra ondskap til dyd, akkurat som man ofte kan få et barn til å ta de sunneste tingene ved å gjemme dem i andre som smaker godt. Men hvis man skulle begynne å fortelle dem om hvordan den egentlig var, den aloesaften eller rabarbraen de skulle ta, så ville de heller ta medisinen gjennom ørene enn gjennom munnen. Slik er det med menneskene (de fleste av dem er barnslige når det gjelder de beste tingene, helt til de ligger i graven): Glade vil de være for å høre fortellingene om Herkules, Akhillevs, Kyros og Aaeneas, og når de hører dem, må de nødvendigvis høre den rette beskrivelse av visdom, tapperhet og rettferd. Var disse blitt nakent, det vil si filosofisk, fremstilt, ville de sverge på at de var blitt plassert på skolebenken igjen.»

Utdrag fra boken Til forsvar for diktningen av Sir Philip Sidney (1554 -1586), engelsk hoffmann, dikter og litteraturteoretiker. I tekstbiten ovenfor trekker Sidney fram diktningens fortrinn, sammenlignet med filosofi og historie.
Boken er oversatt og med forord, noter og efterord av Jan W. Dietrichson.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Kunsthistorie – ved Helen Gardner

januar 23, 2012

«The goal of art history is the descerning appreciation and enjoyment of art, from whatever time and place it may have come, by whatever hands it may have been made. Outside the academic world, the terms art and history are not often juxtaposed (norsk: sidestilt). People tend to think of history as the record and interpretation of past human actions, particularly social and political actions. Most think of art – quite correctly – as something present to the eye and touch, which, of course, the vanished human events that make up history are not. The fact is that a visible and tangible (norsk: til å ta på) work of art is a kind of persisting event. It was made at a particulare time and place by particular persons, even if we do not always know just when, where, and by whom. Although it is the creation of the past, art continues to exist in the present, long surviving its times; Charlemagne  has been dead for a thousand years, but his chapel still stands at Aachen.»

Fra Helen Gardner‘s Art through the Ages, først publisert i 1926, fortsatt aktuell og i salg i nye og reviderte utgaver.

((trykke her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

English Wikipedia has gone dark today, 18.01.2012.

januar 18, 2012

Press releases/English Wikipedia to go dark

From the Wikimedia Foundation
Jump to: navigation, search

English Wikipedia to go dark January 18 in opposition to SOPA/PIPA

San Francisco — January 16, 2012 — On January 18, 2012, in an unprecedented decision, the Wikipedia community has chosen to blackout the English version of Wikipedia for 24 hours, in protest against proposed legislation in the United States — the Stop Online Piracy Act (SOPA) in the U.S. House of Representatives, and PROTECTIP (PIPA) in the U.S. Senate. If passed, this legislation will harm the free and open Internet and bring about new tools for censorship of international websites inside the United States.

Wikipedia administrators confirmed this decision Monday afternoon (PST) in a public statement (http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:SOPA_initiative/Action#Summary_and_conclusion):

Over the course of the past 72 hours, over 1800 Wikipedians have joined together to discuss proposed actions that the community might wish to take against SOPA and PIPA. This is by far the largest level of participation in a community discussion ever seen on Wikipedia, which illustrates the level of concern that Wikipedians feel about this proposed legislation. The overwhelming majority of participants support community action to encourage greater public action in response to these two bills. Of the proposals considered by Wikipedians, those that would result in a «blackout» of the English Wikipedia, in concert with similar blackouts on other websites opposed to SOPA and PIPA, received the strongest support.

“Today Wikipedians from around the world have spoken about their opposition to this destructive legislation,» said Jimmy Wales, founder of Wikipedia. «This is an extraordinary action for our community to take – and while we regret having to prevent the world from having access to Wikipedia for even a second, we simply cannot ignore the fact that SOPA and PIPA endanger free speech both in the United States and abroad, and set a frightening precedent of Internet censorship for the world.»

We urge Wikipedia readers to make your voices heard. If you live in the United States, find your elected representative in Washington (https://www.eff.org/sopacall). If you live outside the United States, contact your State Department, Ministry of Foreign Affairs or similar branch of government. Tell them you oppose SOPA and PIPA, and want the internet to remain open and free.

About the Wikimedia Foundation http://wikimediafoundation.org http://blog.wikimedia.org

The Wikimedia Foundation is the non-profit organization that operates Wikipedia, the free encyclopedia. According to comScore Media Metrix, Wikipedia and the other projects operated by the Wikimedia Foundation receive more than 474 million unique visitors per month, making them the fifth-most popular web property world-wide (comScore, November 2011). Available in 282 languages, Wikipedia contains more than 20 million articles contributed by a global volunteer community of more than 100,000 people. Based in San Francisco, California, the Wikimedia Foundation is an audited, 501(c)(3) charity that is funded primarily through donations and grants.

Media Contact:

For the Wikimedia FoundationJay Walsh Head of Communications Wikimedia Foundation Tel. +1 415 839 6885 x 6609 jwalsh@wikimedia.org

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Hvorfor økologisk mat …?

januar 3, 2012

Gjentatte ganger hører jeg journalister og politikere stille spørsmål ved «nytten» av økologisk mat. Burde vi ikke heller sette spørsmålstegn ved den ikke-økologiske maten?
Rachel Carsons bok Silent Spring (1962) hjelper oss med litt av historien bak den ikke-økologiske maten.

«Chapter 3
Elixirs of Death

For the first time in the history of the world, every human being is now subjected to contact with dangerous chemicals, from the moment of conception until death. In the less than two decades of their use, the synthetic pesticides have been so thoroughly distributed throughout the animate (levende, besjelede) and inanimate world that they occur virtually everywhere. They have been recovered from most of the major river systems and even from streams of ground-water flowing unseen through the earth. Residues of these chemicals linger in soil to which the may have been applied a dozen years before. They have entered an lodged in the bodies of fish, birds, reptiles, and domestic and wild animals so universally that scientists carrying on animal experiments find i almost impossible to locate subjects  free from such contamination. They have been found in fish in remote mountain lakes, in earthworms burrowing in soil, in the eggs of birds – and in man himself. For these chemicals are now stored in the bodies of the vast majority of human beings, regardless of age. They occur in the mother’s milk, and probably in the tissues of the unborn child.

All this has come about because of the sudden rise and prodigious (uhyrlige) growth of an industry for the production of man-made or synthetic chemicals with insecticidal (innsektmiddel) properties. This Industry is a child of the Second World War. In the course of developing agents of chemical warfare, some of the chemicals created in the laboratory were found to be lethal to insects. This discovery did not come by chance: insects were widely used to test chemicals as agents of death for man.

The result has been a seemingly endless stream of synthetic insecticides. In beeing man-made – by ingenious laboratory manipulation of the molecules, substituting atoms, altering their arrangement – the differ sharply form the simpler inorganic insecticides of pre-war days. These were derived from naturally occuring minerals and plant products – …»

Les mer i Rachel Carson, Silent Spring, utgitt første gang i 1962 i USA av Houghton Mifflin. Kan kjøpes ny og brukt på amazon.com, bokkilden.no og leilighetsvis i antikvariater. Innledning til boken er skrevet av forskjellige kjente personligheter i de mange utgavene som er kommet siden 1962, som visepresident Al Gore og Lord Shackleton, m.fl.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«En hund er så tydelig i alle ting …»

desember 27, 2011

Når tankene visner,
er hunden en båt.
Kom, hund, sier jeg
og legger til ved bryggen,
klapper den på hodet.

En hund er stå tydelig i alle ting.
Halen forteller alt som er viktig å vite,
verken mer eller mindre.
Jeg kjenner den halen.
Det er selve indikatorhalen
på hva jeg er verdt
og hvem vi er.

For det er oss to.
Det er hunden med sin hale
og jeg med disse ordene,
og alt som er, det er,
slik alt som er, er.

Fra Gro Dahles diktsamling Støvet, skyggen, hunden og jeg, 2011, Oslo, Cappelen Damm.

(Dersom forfatteren eller forlaget har noe i mot at diktet ligger ute på denne bloggen, vennligst legg inn en kommentar og jeg skal fjerne det med en gang, i likhet med kommentaren.)

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«Smilets land» – av Sivert Øydvin

desember 25, 2011



Smilets land

– tider
med kriser
problemer og
uløselige
konflikter
har lett for å
projisere
alvorets skygger
over på selve
livsholdningen –

– i slike
kuldeperioder
kan det være
livsviktig
at smilet
overvintrer –
at vi av og til
kan løfte
oss opp på
gledens
luftige skyer —

s.ø.

Dikt av Sivert Øydvin, publisert i Tønsbergs Blad på begynnelsen av 1990-tallet.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))