Posts Tagged ‘lyrikk’

«tid for ømhet -» av Sivert Øydvin

mars 9, 2012

I går, 8. mars, leste jeg en artikkel i lokalavisa som het «Vi maler barnehage og likestilling med rosa glasur, det sprekker når livet tar tak i en.» «Nå må det være barna og omsorgens tur i likestillingen», skriver forfatteren.

Tankene gikk til et dikt av Sivert Øydvin, skrevet på 1980-tallet.

«tid for ømhet -«

– føler du
gufset
fra en kald verden
der følelser er døde
og hjerter lukket?
– ser du
hastende skygger
av ensomme –
angsfylte –
usikre -?
– hvor
blir det av
vernende armer
og kjærtegnende hender –
hjerte mot hjerte?
– når skal vi få
tid for ømhet -?

(Diktet ble funnet og klippet ut av lokalavisa Tønsbergs Blad.)

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Advertisements

Toleranse

august 5, 2011

«Tanke om tolerans»

Om jag tänkte som fan,
kanske tänkte hela dan
på mitt liv, og så fann
nån sorts mening som var sann,
ja, då får jag inte glömma en förbannat viktig greij:
att då gäller denna sanning bara mej.

Fra Danielsson, Tage, Tage Danielssons Paket, ISBN 91-46-14819-1

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Dikt av Halldis Moren Vesaas og hvite plaststoler i Roma

mars 18, 2011

Jeg befant meg i gamle Roma, i mine drømmers by. Jeg var i «bakgården» til Sant’Ivo alla Sapienza, tegnet av Borromini, og beundret kirkens egenartede arkitektur.
I bakgården var alt forberedt til kveldens konsert, den var full av hvite plaststoler. Kontrasten ble for stor. Hvite plaststoler i barokkens Roma …

Til min fødselsdag fikk jeg praktutgaven av Halldis Moren Vesaas‘s Dikt i samling, Aschehougs Bibliotek, (1998, 2009), Oslo.
Hun skriver:

«To kvite stolar»

Sommer 1994

Stødd av ein sterk, snill arm
går eg dagleg tur
oppover ein laaang bakke.
På bakketoppen tar vi ei kvilestund
før nedturen:
Set oss på ein stor stein.

I går da vi sat der
kom mannen som bur nedi lia forbi.
Han stansa litt og prata. Sa til meg:
«Du sit ikkje godt på den steinen.»
«Nei», sa eg. «Men eg sit her berre
eitt minutt eller så.»

I dag da vi nådde bakketoppen
stod to kvite plaststolar der.
Dei helsa frå mannen nedi lia,
dei sa: «Versågod sitt.»

Møblar av plast
har eg elles lite til overs for.
Men synet av to slike stolar her
gjer meg mildt stemt.

Vi set oss. Blir sittande ei god stund.
Reiser oss og går.
Nedi bakken snur vi oss
og ser tilbake på dei to stolane
som står der som var dei
slepte ned frå himmelen.

Det kjennest som det er
nettopp det dei er.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«Irgendwo – » av Sivert Øydvin

juli 31, 2010

 

 «Irgendwo – «

– i et
defaitistisk øyeblikk
kan du kanskje
– med poeten Obstfelder-
føle deg hensatt til
 – «feil klode» –

– hvor ble det av
den personlige  suksessen
du drømte om?
eller den anerkjennelsen
du «i så høy grad
hadde gjort deg
fortjent til»? –

– ikke løs
den interplanetare
avreisebilletten
ennå!
– statistisk sett
er det meget mulig
at du ennå kan finne
– «ein bisschen Glück –
irgendwo auf der Welt»!

S.Ø.

 

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«Sometimes I feel» – av Sivert Øydvin

mai 12, 2010

 


Sometimes I feel

– trygghet
kan vel egentlig defineres som «noe å holde i» –
noe trygt og stabilt –
noe du vet er der –
noe som aldri svikter – –

– noen ganger kan det vel hende
at vår vurdering av «holdbarhet»
bygger på sviktende grunn –
– det er da det kan hende
at vi i en prekær situasjon
griper etter det håndfaste
men bare møter «den tomme luft» –

– det er da du som et sjokk
opplever det «frie fall» –
– vinglende som et høstløv –
– et offer for tilfeldige vinder –

– men ennå har du håpet om at
«The motherless Child»
tross alt kan finne
et trygt landingssted – – –

S.Ø.

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Tao Zen

april 29, 2010


Remembering a wrong is like carrying a burden on the mind.

Buddha

«Blackbird»

((trykk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«Visdom i hjertet»- ved Sivert Øydvin

desember 20, 2009


«Visdom i hjertet»

– «Bøkenes Bok»
har megen visdom
å meddele oss –

– det forunderlige er
at om man prøver
å finne en fellesnevner
for det som skal være
drivkraften bak alle
fremstøt for det gode
og for menneskelig lykke –
får man en klar vinner:
– «hjertets melodi» –

kjærligheten – –
– kanskje et alvorlig memento
nå ved årsoppgjøret? –

– har vår tenkning
i det foregående året
vært for «markedsbevisst»?
– har vi vært for redde
for at hjertets uberegnlighet
skulle gripe forstyrrende
inn i våre geniale kalkyler? –

– «lær oss å telle våre dager –
så vi kan få visdom i hjertet,» –

S.Ø.

Diktet er sakset fra Tønsbergs Blad

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«- Bokstaver må være som boksehansker. …»

desember 16, 2009

 Fra samlingen Nattåpent (1985) av Rolf Jacobsen:

– Hiss deg ned

De spør og spør. Hvorfor i granskogen
setter vi oss her og jobber med bokstaver,
rytmer og skilletegn når det er låter de vil ha,
billedstriper. Trykke på en knapp. Ord
som bare er sus i ørene.
Bokstaver
må være som boksehansker. Pang
– et slag i trynet så du raver.
Ellers kan det være.

– Trøtthetens tid.
Nå må vi skjønne dette snart.
Stressen, karrieren, angsten, leden
ved å være uten fremtid.
– Takk, vi greier oss nok
med de problemene vi har.

Jo, det er greit nok det.
Men så blir spørsmålet: Hvor trøtt er du
egentlig. Hvor langt er du kommet
med livet ditt. Hva ligger du våken for
om nettene. Vi skjønner deg
men gir ikke opp for det.

For ordet er som gresset.
Det bare ER der. Klipp det ned,
gjør plen av det. Som du kan tråkke på.
Og bare tråkk.
For opp kommer det
ustoppelig så lenge jorden står. Snart
er det oppe mellom fingrene på deg
før du vet det.
– Så hiss deg ned.

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«Ensam utan spår» – av Sivert Øydvin

desember 1, 2009

Da jeg fant bunken med utklipp av Sivert Øydvins dikt og la ut det første på «t e r s k l e r», tenkte jeg en del på hva han selv ville synes om det. Men så fant jeg tilbake til dette diktet og kom fram til at han kanskje ville sette pris på at diktene ble lagt ut på nettet, med mulighet til å nå nye lesere. Her kommer nok et «spår» etter Sivert Øydvin. 

«Ensam
utan
spår»-

– her har vi gått
et helt liv –
og jobbet og strevet
for å markere oss –
kanskje som «ressurspersoner»! –
– og så står vi her
i høstskumringen
og lar øynene
og tankene gå —

– og plutselig er det som om
du identifiserer deg
med den lille prikken
langt der ute på sletten –
– på vei mot uendeligheten? –

«Jag skal vandra ensam –
utan spår», sa Pär Lagerkvist –
– du må innrømme
at sjansene er små
til at noen skal spore opp
«din vandring gjennom världen» –

– håpet må være at du kan
leve i et eller annet hjerte
– ennå en stund —

S.Ø.

(( klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

«Detalj av usynlig novemberlandskap»

november 29, 2009

Inger Hagerup (1905-1985) debuterte i 1939 med diktsamlingen «Jeg gikk meg vill i skogene». Til tross for at hun følger en streng linje inne form og rytme, er diktene hennes fulle av motsetninger og disharmonier i innholdet.
Ivar Havnevik skriver i sin bok «Dikt i Norge» om Inger Hagerup at hun blant annet hentet sine impulser fra den stor Welhaven-tradisjonen (side 249). Han setter henne også i samme gruppe som Øverland (side 295), som ham har hun en naturlig og enkel stil, ofte inspirert av landskap og natur, som i diktet nedenfor. Her tar hun utgangspunkt i et tåkete høstlandskap i sin søken etter eget ståsted i livet, kanskje …?  

Fra diktsamlingen Fra hjertets krater (1964):

 

Detalj av usynlig novemberlandskap

Midt i det skoddeland som heter jeg
står et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyr og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Der stod engang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når for jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))