Hva Jorden trenger nå er «økointelligente» mennesker. Ikke sant, Arne Næss?

«Økointelligent» – inspirert av Arne Næss’ økosofi.

Ja, hvor økointelligente er vi? Hvor økointelligente er våre politikere? Vi snakker om sosial intelligens, språklig intelligens, logisk intelligens, visuell intelligens, … Hva med økointelligens?  

Kanskje er det økointelligente mennesker vår fantastiske klode, Jorden, trenger aller mest?

Arne Næss skriver i sin bok Livsfilosofi. Et personlig bidrag om følelser og fornuft. (1998) om sin økosofi, fra kapittel 5, «En følelse for alt som er levende», side 105:

«En økosofi er et helhetssyn som til dels er inspirert av arbeidet for å løse den økologiske krisen. Ordet «økosofi» er sammensatt av prefikset «øko», som kommer fra det greske ordet oikos. Det oversettes med «hushold» og kan forstås som selve livsgrunnlaget på jorden, økosværen. «Sofi», fra gresk sofia, står for klokskap og visdom. Økosofi dreier seg altså om klokskap og visdom i forhold til vårt livsgrunnlag på jorden.»

Arne Næss hevder at «økologi som vitenskap sier ikke hva vi skal, bør eller må gjøre. Derfor har ikke økosofi bare økologiske premisser. Økologien former prøvbare hypoteser om hva som faktisk skjer  med livets rikdomg og mangfold på vår vidunderlige planet. Men den sier ikke at planeten er vidunderlig, tvert imot er det vitenskapelig mer interessant å se nye, eiendommelige endringer enn å utforske stabile forhold.

Det som nå skal til …