«Hagedyrkerens oktober»

Utdrag fra bokden Et år i min hage av Karel Capek (se innlegg 26. september 2009):

«Oktober! Da legger naturen seg i dvale – sier man. Men hagedyrkeren vet bedre, – han kan fortelle at oktober er en like god måned som april. For det vet vi, at oktober er den første vårmåned for den skulte vekst, for det som spirer og skyter knopp under jorden, – den måned da knoppene fylles med saft. Man trenger bare å pirke litt i jorden, straks treffer man på saftspente knopper, tykke som en tommeltott, skjøre spirer og kjempende røtter. Det lar seg ikke nekte – våren er her! Gå ut og plant, hagemann! (Pass bare på at du ikke kløver en spirende narciss med spaden!)

Altså er oktober blant alle måneder utplantningens og omplantningens tid. Tidlig om våren står hagedyrkeren foran sitt bed hvor staudenes små spydspisser begynner å titte opp her og der, og han sier tankefullt: «Her ser det litt bart og tomt ut, jeg blir visst nødt til å plante noe her.» En måneds tid senere står hagedyrkeren foran samme bed som i mellomtiden er overgrodd med to meter høye dusker av Delphinium, en jungel Prethrum og en urskog av klokkeblomster og gudene må vite hva ellers, og han sier tankefullt: «Det er litt tett og forvokst her. Jeg blir visst nødt til å rydde opp, tynne ut og plante om.» –— I oktober står hagemannen foran samme bed igjen, hvor et par tørre blad og en vissen stengel er igjen, og sier tankefullt til seg selv: «Det er visst bart og tomt her. Jeg må plante noe, – en fem, seks phlox eller en av de store høstastersene.» Og så gjør han det. Hagedyrkerens liv er fylt med forandring og virkelyst.»

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))