Kjærlighetsdikt av Jan Erik Vold

«Jeg kan se det
på øynene dine at du liker
blues. Slike

øyne. Slike
mennesker. Jeg kan se det
på øynene dine
at du liker blues.»

((klikk her for å komme til forsiden av «terskler»))

En hund etter lyrikk – Jan Erik Vold

 

sort snute
på arket
dikt lukter godt

 

Fra spor, snø, 1970

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))

Gratulerer med dagen, Jan Erik Vold!

Gratulerer med 70-årsdagen, Jan Erik Vold, med ditt eget dikt:

Funny

Tenk at jeg er født
– hvor urimelig
det er at jeg skulle bli født, jeg
født i Oslo den attende oktober nittehundreogniogtredve
etter Kristus, på Vor Frues Hospital, jeg
født som gutt, veiende
4100 gram, sunn og frisk, født
medio oktober (visstnok
på en onsdag) og altså unnfanget i
januar bør det bli, at det ble jeg
som ble født, jeg som ble unnfanget da, min sædcelle
som fant veien fram og var først (eller den foretrukne
om nå eggcellen, min eggcelle, hadde noe valg), det er da
til den usannsynlighet
grensende at det var jeg, nettopp jeg og ingen annen enn jeg
det skulle nedlegges grunnstein for
der og da, hvem kunne ant noe slikt i januar 39? jeg Jan Erik
Vold blindt umælende allerede i gang
med å samle mine bokstaver og celledele seg
gjennom morula og blastula til et froskevesen
sprengende mot mavens labyrinter, altinnsugende, for så
oktober s.å. være klar
til å presse seg ut til menneske – har jeg forresten fortalt
vi ble tatt med keisersnitt, min søster og jeg, februar 44
oktober 39, i soldrakt et bredt dobbeltarr
nedover moderens mave, det var p.g.a. hennes smale
bekkenparti, derav vår smukke hodeform
(sies det) – at denne statistiske så godt som
umulighet, sjansene mindre enn en til en milliard, har gått bort
og gjort virkelighet av seg: DET BLE MEG! – dette
tenker jeg på i stunder det ikke faller helt greit
å være født, jeg strammer meg opp og tenker høyt:
SORRY BRØDRE, DET BLE MEG
JEG FÅR PRØVE Å GJØRE SÅ GODT JEG KAN

Fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja, 1968

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))