Den amerikanske antropologen og forfatteren Elizabeth Marshall Thomas (1931) har skrevet boken The Hidden Life of Deers, «Rådyrenes hemmelige liv», Oktober 2009, HarperCollins Publishers. En vinter det var lite mat for rådyrene, begynte hun å fore dem, selv om the New Hampshire Fish and Game Departmen frarådet henne å gjøre det.
Hun hørte ikke på dem. Hvorfor? Fordi rådyrene frøs og var sultne, fordi de ikke hadde funnet nok mat om høsten og fordi hver av dyrene bare hadde dette ene livet.
Hun samlet små, men interessante observasjoner om dem og mange vil kanskje endre sitt syn på rådyr når de leser boken. Hun skriver om deres sexliv, deres sovevaner, dere fordøyelse.
I Norge, som i Thomas’ New Hampshire, jaktes det stort på rådyr, de er jo «skadedyr», spiser tulipaner, tar med seg flått, skaper problemer når de blir overkjørt … Forfatteren er ikke i mot jakt, men protesterer mot måten det jaktes på; kamuflerte jegere som sniker rundt og lokker på dyrene. Lokkingen, skriver hun, «ligner på å fiske med dynamitt».
Hvor skadelig er det å gi rådyrene mat? Hvor skadelig er det å skyte dem («scribos» anmerkning)? Jeg sier som forfatteren, de må gjerne spise buskene i hagen helt ned til rota, hvis de har lyst til det.
Les utdrag fra boken i «New York Times her.
((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))
t e r s k l e r 