Posts Tagged ‘sakprosa’

Looking back – to Shanghai – year 1935

april 27, 2010

«The China Journal, Vol. XXII, January 1935, No. 1», editor Arthur de C. Sowerby.

A NEW YEAR AND A NEW ERA
by Arthur de C. Sowerby

As we enter upon the year 1935 an unmistakable feeling of optimism is in evidence on all sides.  The consensus of opinion concerning the past year is that it has been a bad one.  As events are shaping themselves we are justified in arriving at the conclusion that it has been a critical one in the history of mankind, for, by recognizing and facing up to some of the dangers that have been threatening the world, it would seem that we are well on the way to overcome those dangers and to eliminate many of the difficultis that beset the path leading to the Utopia for which all long.

In the United States of America it is claimed by those who should know that the President’s \»New Deal\» policy has resulted in definite signs of economic recovery.  Everything, as far as we can see, points that way.
There is the same feeling of optimism in the air as far as Great Britain is concerned, recent announcements having been made in the press by prominent statesmen to the effect that the corner has been turned  in the terrible depression that has prevailed during the last five years. (forts. …)

(more…)

Advertisements

Hunden i kunsten

oktober 13, 2009

The DogSom kan leses i forrige innlegg om Liv Emma Thorsens Hund! fornuft og følelser, er oppfatningen av hunden delt. Som motiv og symbol i kunsten, er dens rolle også framstilt på ulike premisser. I Østens kunst sees hunden som en tyv og en åtselseter. I Bibelen er hunden sjelden nevnt, untatt i noen få, ofte lite gunstige sammenheng. Plinius den eldre på den annen side, i sin Naturalis historia, ser hunden, i likhet med hesten, som det dyret som er mest trofast mot mennesket. En trofasthet som vi finner framstilt i kunsten fra Middelalderen og senere.

Tamsin Pickeral, med sin The Dog, har skrevet en bok om hunden, dens utvikling og dens plass i kunsten gjennom 5000 år. Andre bøker om samme tema, med en mer avgrenset periode i kunsten er Best in Show: The Dog in Art from the Renaissance to Today og Dogs in the Louvre-collection.

Som allegori i kunsten er hunden et symbol på den personifiserte troskap. I portretter kan den ligge ved en kvinnes føtter eller i hennes fang, og den symboliserer hennes trofasthet i ekteskapet eller til en avdød ektefelles minne. Den har samme betydning i dobbelportretter av mann og kone. Men hunden kan også være et symbol på misunnelse. Igjen denne dobbeltheten i synet på hunden.

Jacopo Bassano, Last Supper, 1524I scener fra Bibelen kan vi finne hunden liggende ved Judas’ føtter  under nattverdsmåltidet skjærtorsdag.

Hunden sees også som en følgesvenn i Melankolien, en av de fire temperamentene. Den er et symbol på Lukten, en av de fem sansene. Og den er en del av det trehodene monsteret som symboliserer visdom. I klassiske tema i kunsten er den ofte jegerens følgessvenn, som et eksempel et kjennetegn på Diana, jaktens gudinne.

((klikk her for å komme til forsiden av «t e r s k l e r»))